Når du skal ta opp lån til bolig, vil du støte på en mengde ord og uttrykk som kanskje ikke er så lette å forstå. I denne oversikten har vi samlet noen av de viktigste lånebegrepene.
Størrelsen på lån i forhold til verdien på boligen som vises i prosent. Når man beregner belåningsgrad, blir all gjeld på boligen tatt med, inkludert fellesgjeld i et borettslag.
Når man kjøper bolig, må man betale en omsetningsavgift til Statskassen på 2,5 % av kjøpesummen. Dette skjer når man tinglyser nye eiere hos Statens Kartverk. Gjelder ikke ved kjøp av borettslag eller andels- og aksjeleiligheter.
Det er et krav til egenkapital ved kjøp av bolig. Det kan være i form av oppsparte midler f.eks. BSU eller pant i annen bolig. Ved kjøp av bolig til eget bruk er hovedregelen minimum 15 % egenkapital.
Renteprosent som inkluderer gebyrer og provisjoner (etableringsgebyr og termingebyr). Dette er den reelle renten du skal forholde deg til.
Renteprosent som ikke tar hensyn til gebyr og provisjoner.
Renten blir bundet for en avtalt periode i tre, fem eller ti år. Banken kan ikke endre renten i denne perioden.
Rentenivået følger pengemarkedsrenten, og banken kan sette opp eller ned rentesatsen. Du blir varslet 8 uker i forkant av eventuell renteøkning.
Du betaler det samme terminbeløpet gjennom hele låneperioden. I begynnelsen er gjerne lånebeløpet og rentekostnadene høye. Etter hvert som lånebeløpet går ned, synker rentekostnadene og en større andel av terminbeløpet går til nedbetaling av selve lånet.
Høye terminbeløp i begynnelsen som gradvis synker ettersom rentekostnadene blir lavere. Årsaken er at serielån har faste avdrag, men siden rentekostnadene stadig blir lavere, blir også terminbeløpet lavere for hver gang. Det vil si at du betaler like store avdrag, men lavere renter for hvert terminbeløp.
Du kan avtale med banken ikke å betale avdrag i en periode, dvs. bare å betale renter. Lån må være innenfor 60 % boligverdi.
Utbetaling av et lån.
En bekreftelse fra banken på at du kan kjøpe bolig opptil en gitt sum.
Banken har plikt til å vurdere om du bør ta opp lånet som du søker om. Dersom banken kommer frem til at økonomien ikke er god nok, har de plikt til å fraråde deg å ta opp lån.
En bindende avtale om å betale tilbake det du skylder ved et lån.
All gjeld delt på inntekt. Regnes som oftest for hele husholdningen.
Velger du å kausjonere for en annens lån, vil du bli holdt ansvarlig for lånet dersom låntaker ikke klarer å betjene det.
Når en kausjonist stiller med tilleggssikkerhet, f.eks. i form av egen bolig eller hytte.
Nedbetalingstiden for et lån.
Den personen som du skal ta opp lån sammen med. Denne personen er ansvarlig for å betjene lånet sammen med hovedlåntaker. Vanligvis kjæreste, samboer eller ektefelle.
Et midlertidig/kortsiktig lån hvis man kjøper en ny bolig før den gamle er solgt. Når gammel bolig er solgt, nedbetales lånet med den egenkapitalen som var bundet opp i boligen.
Hvis banken innvilger deg boliglån, vil banken kreve sikkerhet for lånet ved å etablere pant i boligen. Pantesikkerheten gir banken rett til å kreve boligen solgt, dersom du ikke betaler for lånet i tråd med låneavtalen.
Du kan refinansiere ved å øke lånet du allerede har eller samle flere smålån.
For hver termin betaler du ned lån og renter med et visst beløp. En termin kan være en gang i måneden, hver tredje måned, en gang i året eller annet.
Har du spørsmål om lånetype, kausjon, sikkerhet etc. – sjekk Ofte stilte spørsmål